Guds ords kraft.

Av R. A. Torrey.

«Hos Gud er makten». Sal. 62, 12. Den store beholderen for den kraft som finnes hos Gud, er hans eget ord, Bibelen. Om vi vil gjøre denne kraft til vår, må vi altså gå til Bibelen. Allikevel finnes det blandt de kristne overflod på mennesker som ber om kraft, men forsømmer Bibelen. Man lengter efter kraft for å bli fruktbærende i sitt liv, og glemmer allikevel at Jesus har sagt: «Sæden er Guds ord». Luk. 8, 11. Man ønsker å ha kraft til å smelte det kolde hjerte og bryte den ubøielige viljen, men glemmer hvad Gud har sagt: «Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, og som en hammer, der sønderslår klipper?» Jer. 23, 29. Om vi vil eie full kraft i vårt liv og tjeneste, må vi leve av Guds ord. Det finnes ingen annen så styrkende føde. Om vi ikke tar oss tid til å studere Bibelen, kunde vi ikke ha kraft, på samme måte som vi ikke kunde eie fysisk styrke hvis vi ikke tar oss tid til å spise nyttig mat.

La oss se hvad Guds ord formår.

1. For det første har det kraft til å overbevise om synd. I Ap. gj. 2, 37 leser vi: «Når de hørte dette, kjente de et stikk i hjertet. Og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre hvad skal vi gjøre?» Hvis vi kaster et blikk tilbake og ser efter hvad det var i det de hørte, som forårsaket denne dype overbevisning, så finner vi at det var det ukunstlede Guds ord. Les Peters prediken og du skal merke at det var en av de mest bibelske som nogensinde er holdt. Det var den hellige skrift fra begynnelsen til slutten. Det var Guds ord, kraftig frembåret gjennem Guds Ånd, som gav dem stikk i hjertene. Hvis du vil overbevise menneskene, må du gi dem Guds ord.

Jeg hørte for nogen tid siden en mann be denne bønn: «O, Gud, overbevis oss om synd!» En meget god bønn. Men hvis du ikke lar din sjel fornemme kraften av det redskap — Ordet — som Gud har bestemt til å overbevise om synd, blir du ikke overbevist. Og hvis du ønsker å føre andre til overbevisning, må du anvende Ordet dertil.

For ikke lenge siden kom en ung mann med et fint utseende til vårt konferanserum. Jeg sa til ham: Er De kristen? — Nei. Hvorfor ikke? — Jeg synes at kristendommen er en god sak; men jeg har ikke megen følelse for den. — Men, sa jeg, tror De ikke at De er en synder? Han svarte: Jo, det formoder jeg; men jeg er ingen stor synder. Jeg er et temmelig godt menneske.

Så min venn, svarte jeg, De kjenner Dem just ikke overbevist om synd. Jeg har noget i min hånd som er et guddommelig middel til å overbevise om synd. Jeg slo op Matt. 22, 37—38 i min Bibel og bad ham lese. Han leste: «Du skal elske Herren, din Gud, av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din forstand. Dette er det ypperste og fornemste bud.»

Hvad for et bud er dette? spurte jeg.

Han svarte: Det ypperste og fornemste. Hvad må i lyset herav være den fornemste og største synden? — Det må være å ikke holde dette bud, sa han.

Har De holdt det? — Guds Ånd gjorde straks saken alvorlig for hans hjerte. Ikke lenge derefter bøide vi kne, og han bad Gud om barmhjertighet gjennem Kristus. 2. For det andre formår Guds ord å føde på ny. I 1. Pet. 1, 23 leser vi: «I som er gjenfødte, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir». I Jak. 1, 18 heter det også: «Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger». Om du vil blir født på ny, er veien meget enkel. Les Guds ord angående Kristus som korsfestet og opstanden, og la det synke ned i ditt hjerte under stille begrunnelse derav. Se op til Gud og bed ham om gjennem den Hellig Ånd å gjøre ordet levende; tro det med hjertet, og verket er fullbrakt. Hvis du ønsker å se nogen annen bli født på ny, så giv ham Guds ord. Pånyfødelsesverket er på vår side den naturligste sak i verden. I hvad det kommer an på Gud, er det oss uforklarlig; men dermed har vi heller ikke noget å gjøre. Forløpet er helt enkelt følgende: Menneskehjertet er jorden; du og jeg er såmenn; Guds ord er sæden, som vi graver ned i nevnte jord. Gud gir i den liv gjennem sin Hellig Ånd og gir veksten 1. kor. 3, 6; hjertet omfatter Ordet gjennem troen, og det nye livet bliver frukten herav. Den nye fødselen består i vår delaktiggjørelse av en ny natur, av Guds natur. Men hvordan blir vi delaktige i Guds natur? Les 2 Peter 1, 4: «— — for at I skulle i kraft av disse meget store og dyrebare løfter bli delaktige i guddommelig natur.» Så er det. Guds ord er den utsæd, fra hvilken den guddommelige natur spirer op i menneskets sjel.

Første gang publisert i «Skjulte Skatter» i januar 1932 (red. anm.).