Dere som frykter Gud! Hør!
«Paulus stod opp og slo til lyd med hånden og sa; israelittiske menn og dere som frykter Gud! Hør:» Ap.gj. 13, 16. Så fortsetter Paulus med å tale til dem om hvordan Gud utvalgte sitt folk, førte dem ut av Egypt med løftet arm, og hvordan han bar dem på faderarm i ørkenen. Så taler han om hvordan folkeslagene ble utryddet ved Guds hånd, og om hvordan han innsatte dommere, dernest profeter, og når folket krevde det gav han dem konger. Alt dette gjorde Gud for å hjelpe sitt folk til lydighet mot sine bud, han hadde fredstanker med dem. Uten unntak velsignet Gud dem når de hørte på hans tale og gjennomførte hans vilje. De knuste kongene og utryddet folkeslagene på Guds befalinger. Og ved lovlydighet ble de uovervinnelige.
Men vi ser gjennom hele historien at vanskeligheten var å høre på Guds befalinger å gjøre etter dem, de holdt ut en tid, så vek de av for de stumme avguder, og de bøyde ikke sin nakke, og Guds velsignelse vek fra dem og nederlagene kom som perler på en snor.
Alt dette er jo skrevet oss til lærdom. Det er lett å tenke hvor utrolig dumme de var som ikke hørte. Det er jo sant, men så var det meg selv da! Hører jeg! Eller glemmer jeg straks hvordan jeg så ut i ordets speil? Jeg har jo et langt høyere kall, guddommelig natur!
Det skal noe til å få et menneske til å høre. Vi er så fulle av oss selv og våre egne tanker. Vi kan sitte under en mektig forkynnelse, men hører jeg etter med hjertets ører? Hører jeg som en disippel hører, hører jeg talen til meg selv om meg selv, hva låner jeg mitt øre til? Det er så mye som vil drive oss bort fra det som er selve saken, selve kjernen i evangeliet.
I Es. 55, 3 sier han: «Bøy deres øre hit og kom til meg! Hør! så skal deres sjel leve; og jeg vil opprette en evig pakt med dere, gi dere Davids nåde den visse.»
Jeg må bøye mitt øre, jeg må vende mitt øre til ham, det er en bevisst handling. Jeg må ydmyke meg selv og være fattig i min ånd slik at jeg kan høre hva han har å fortelle meg. Jeg har synd og det må jeg være årvåken for så lenge jeg lever. Glemmer jeg det i min tjeneste for Gud, så forlater jeg også den første kjærlighet til Kristus. Det er jo mine handlinger som viser om jeg hører. Hva skjer i mitt hjerte, renser jeg meg selv?
Hvordan kan jeg lære å gjøre hans vilje uten å høre hva hans vilje er, og hvordan kan ordet smelte sammen med troen i mitt hjerte uten at jeg hører?
Vi lever jo i den tid hvor han taler til oss ved Sønnen, og alt er nakent og bart for ham viss øyne vi har med å gjøre. Hebr. 4, 13. Han går inn med høy presisjon for å gi oss de forholdene vi trenger til, slik at vi kan formes til den delen av bygningen han ønsker å bruke oss til. Når bygningen skal føyes sammen, skal det gjøres uten lyden av hammerslag. Hans vilje har skjedd i himmelen så og på jorden, i mitt og ditt liv.
La oss av hjerte ta til oss Guds tale i Mark. 9, 7. «Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!» Da og bare da, har vi en evig fremtid sammen med de som gjennom sin livsvandring bøyde sitt øre til å høre ham, og gjennom lydighet mot mesterens tale bevarte et hørende øre!
Dagfinn Lindberg