Livet utgår fra hjertet

Dette sier Salomo i sine ordspråk om et menneskes hjerte, og derfor gir han også den viktige formaningen at hjertet skal bevares fremfor alt. K. 4, 23. I et menneskes hjerte er det mange tanker, råd og overveielser. Disse kommer opp i et naturlig menneske fra ens menneskelige forstand, bedømmelser og følelser. Ofte er det ut fra det som øynene ser og det som ørene hører. Hvis alle disse tanker får uhindret plass i et menneskes hjerte, da bestemmer de et menneskes liv og atferd.

Allerede i det gamle testamentet er det derfor en kraftig oppfordring til å være ydmyk, og til å søke visdom og gudsfrykt, slik at man ikke uten videre betrakter sine egne tanker som riktige og pålitelige. F.eks. i k. 2, 2-5 formanes det inntrengende om å vende sitt øre til visdommen, om å rope etter innsikt, om å lete og grave etter Herrens frykt – og om ettertanke som skal holde vakt over oss. V. 11.

«Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt!» K. 3, 5. «Ditt hjerte skal holde fast ved mitt ord, hold budene mine, så skal du leve!» K. 4, 4. «Min sønn, lytt når jeg taler, vend øret til mine ord! Slipp dem aldri av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte!» V. 20-21. «Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt! Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.» K. 19, 20-21. «Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre. Men den som vandrer i visdom, han blir frelst.» K. 28, 26.

Nå lever vi i den nye pakt, med uendelig store og velsignede muligheter til å bevare våre hjerter rene, og ut fra det stå i renselsen og helliggjørelsen til større lys og større visdom. Da skal det et målbevisst arbeide til, fordi det har vært et syndefall og vi har et syndelegeme. Det er så mye som ennå er ubevisst for oss og som ennå er utenfor vår lyshorisont. Det er så mye som – uten at vi vet det selv og skjønner det selv – kan gjøre at vi reagerer så menneskelig. Dette kan gjøre oss sta og egenrådige og vanskelige for andre å ha med å gjøre. Det trenges bønn, ydmykhet og gudsfrykt slik at hjertets ører mer kan åpnes for å være i stand til å lytte til det som Gud har å si og lære meg. «Morgen etter morgen vekker han mitt øre så jeg kan høre på disiplers vis.» Es. 50, 4.

Det er livsnødvendig at Guds ord bor rikelig i vårt hjerte og gjør sitt viktige arbeid der: «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» Hebr. 4, 12. Bare tenk hvordan det skulle gått dersom sjel og ånd, ledd og marg ikke kløves, hvordan det skulle gått dersom alle tanker og råd som kommer opp får fritt spillerom. Hjertets tanker og råd må altså dømmes hvis vi skal vokse i visdom og Kristi dyder. Det betyr at Ordet gjør et skille i våre tanker og da er det en hel del tanker som vi sier kraftig og avgjort nei til.

Peter skriver at vi skal gi akt på det profetiske ord slik at det kan skinne som en lampe, som lyser på et mørkt sted. Inntil dagen mer og mer lyser fram og morgenstjernen går opp i våre hjerter. 2. Pet. 1, 19. De tanker som kommer fra «mitt kløktige hode» og fra min sjel med dens upålitelige tanker og følelser kan da bli satt ut av funksjon, slik Johan Oscar Smith skriver i et brev til Elias Aslaksen den 5/3-27: «Skal man la hodet, Kristus, råde, da vet man intet, forstår intet, kan ikke dømme om noe, før han som har gitt all dom, gir seg tilkjenne. En blir intetsigende og må bære intetsigendes kors, hvilket er svært for den som tykkes seg å vite noe. På den måte blir det sjeliske satt ut av funksjon, og det fattige i ånden treder i stedet. Kristus som hodet blir benyttet, og «mitt kløktige hode» blir kun et mottagerapparat for ham – Jesus Kristus, ypperstepresten. En blir som den som intet vet, intet eier og intet kan foreta seg.»

Å bevare sitt hjerte fremfor alt begynner med renhet så langt lyset skinner. Og ut fra erkjennelsen av at man har et syndelegeme, og at det er mye som ennå er ubevisst, kommer en lengsel etter mer lys, renselse og Åndens veiledning. Vi kjenner behovet for Ordets virkning i vårt indre og for forkynnelsen i menigheten, særlig av de eldste som Gud har gitt oss i vår samtid. Lyset i oss blir da klarere og klarere, slik at mer og mer av det ubevisste kommer fram i lyset. Og det herlige er at vi da kan arbeide med det.

Hvilken nåde og hvilken herlighet at livet som går ut fra vårt hjerte da blir mer og mer til Guds velbehag og mer og mer til velsignelse for våre medmennesker!

Jan-Hein Staal